Page 12 - Karriere Troms

Basic HTML Version

Hvordan bruke malen?
Sammenhengen mellom lokale læringsmål og aktviteter/metoder i faget
I utarbeidingen av denne malen tl lokal læreplan i utdanningsvalg har det vært viktg å konkretsere kompe-
tansemålene fra den nasjonale læreplanen i form av lokale læringsmål med tlhørende læringsaktviteter og
læringsressurser. Det har også vært viktg å signalisere at mål og aktviteter er relevant for andre fag. Dete
synliggjøres i kolonnen “Tverrfaglig relevans”. Gjennom tverrfaglighet og bruk av tmer i andre fag blir det
bedre td tl å nå læringsmålene i faget, samtdig som faget blir et felles ansvar på skolen.
Vurdering i faget utdanningsvalg knytes dermed naturlig tl vurdering i andre fag. Oppdelingen i lokale
læringsmål med tlhørende aktviteter er praktsk fordi det blir tydelig at aktvitetene som gjøres i faget må ha
et klart læringsmål. Samtdig er det viktg at man er klar over at fere av aktvitetene er relevant for å dekke et
og samme læringsmål, samtdig som en aktvitet kan dekke fere læringsmål. Tverrfaglig arbeid med et tema
eller et prosjekt kan gi en meningsfylt ramme for å nå fere læringsmål.
Planen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende planer og praksis på skoler i Troms fylke og i andre
fylker.
Fra mal tl lokal læreplan på den enkelte skole
Malen tl lokal læreplan skal kunne brukes av alle kommuner og skoler i Troms fylke. For at planen skal kunne
bli tl et godt verktøy for læreren som underviser i faget, må den konkretseres, bearbeides og tlpasses tl
lokale forhold på egen skole og i egen kommune. Innholdet i malen må derfor sees på som et utvalg av ak-
tviteter og metoder, der hver skole i arbeidet med egen plan må foreta et utvalg av hva man vil og kan gjen-
nomføre på egen skole, samt legge tl aktviteter som mangler.
Fordeling av aktviteter på trinn er også veiledende, og man kan godt kute aktviteter som er plassert
på et trinn eller fyte de tl et annet trinn om det er hensiktsmessig på egen skole så lenge man sikrer at
læringsmålene nås. Hver skole må også selv vurdere hvor mye td som skal brukes på hver aktvitet, og hvilke
vurderingskriterier for måloppnåelse man vil bruke. Det anbefales også at man lager et årshjul eller en tltaks-
plan som viser kronologisk rekkefølge på aktviteter i faget for hvert trinn. I utvalget av aktviteter og metoder
er det viktg at man sikrer seg at det jobbes med alle de grunnleggende ferdighetene i faget.
Undervisningsopplegg fra UE og NHO som sentrale elementer i planen
Bruk av undervisningsopplegg fra UE og NHO som aktviteter i planen har vært et viktg poeng for å få tl mer
samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt for å sikre kvaliteten på dete samarbeidet. Bruk av aktviteter
utarbeidet av NHO og UE må sies å være et kjernepunkt i denne malen tl lokal læreplan. NHO og UE vil kunne
være “døråpnere” for å knyte kontakter i arbeids- og næringsliv for den enkelte skole, og på den måten kan
man legge tl rete for at undervisninga i faget blir så virkelighetsnær som mulig. For å få tl dete samarbeidet
mellom skole og arbeidsliv er gjensidig forpliktende
nødvendig.
Gjennom bruk av NHO og UE sine aktviteter og programmer vil man også få et sterkere fokus på praktske
arbeidsmåter i faget. Dersom utdanningsvalg skal være et fag som engasjerer alle elever må man ta i bruk
så mye praktsk aktvitet som mulig. Aktvitetene/undervisningsoppleggene utarbeidet av UE og NHO er kort
beskrevet i vedleggene som følger eter malen tl lokal læreplan.
Del 2: Mal lokal læreplan